Bygningens fasade er pyntet med figurer av greske og romerske høvdinger, den jødiske kongen Judas Maccabeus samt den polske kongen Zygmunt III Waza (Sigismund III Vasa), hvilket i kombinasjon med til den flotte døren og de høye vinduene gjør at bygningen betraktes som en av de vakreste i Europa.

Artushovene bærer sitt navn takket være legenden om Kong Arthur. I begynnelsen ble de oppført bare i England for senere å spre seg til de germanske landene. Deres formål var å være et møtested for velstående kjøpmenn, patrisiere og håndverkere der de kunne snakke om sine forretninger.

Artushovet i Gdańsk ble først nevnt i 15. århundre. Det ble opprettet av Saint Georges brorskap som forente riddere med opprinnelse i rike tyske familier. Artushovet utgjorde først hovedmøtestedet for ridderne, og senere byens viktigeste personer. Det var det sentrale punktet for det sosiale livet i daværende Gdańsk.

Bygningen brente helt ned i 1477. Likevel, på grunn av dens viktige rolle i byens liv, samlet man inn midler og gjenoppbygget Artushovet, som i sin rekonstruerte form har stått til i dag.
Med tiden falmet dets elitære karakter, de viktige personene ble erstattet av kjøpmenn som til sist fikk bygningen forvandlet til en børse i oktober 1742.

I 1945 ble den ødelagt av Den røde armé. Senere ble den rekonstruert og åpnet for publikum. I 1967 ble den registrert på severdighetslisten. Nå fyller Artushovet den første etasjen i to sammenbygde murhus som kalles Stary Dom Ławy (Juryens gamle hus), Det egentlige Artushovet samt Nowy Dom Ławy (Juryens nye hus). Inne i Artushovet finner du det en avdeling av Gdańsks historiske museum, og publikum kan beundre bl.a. en 11 meter høy kakkelovn eller gotiske villmarkspaneler og friser. En ekstra kuriositet forbundet med Artushovet er ”Frøkenen fra vinduet”, dvs. en ung kvinne som dukker opp i toppvinduet av Juryens nye hus hver dag klokken 13. Det er en fiktiv figur som skal symbolisere Gdańsks unge kvinnelige innbygger.